Til trass for at eg kan sjå ulik ut frå dag til dag, så ser eg at der stadig er noko gjenkjenneleg, ein indikator på at utsnittet inneber meg. Det som uansett fascinerar og erfaringsmessig får ulik respons, er at eg ser stille ut, men medfører mykje lyd og intensitet, eg kan vere humørsjuk, irritabel, lattermild, inneslutta, krevande, uforståeleg, påståeleg og beint fram glad, eller nysgjerrig og smilande. Til trass for kva eit utsnitt vitnar, så er vi heile menneskje, vi er jo meir enn det ein ser
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar